Vi va alt, vi va jordens salt
Vi eide ein varme som tinte alt kaldt
Liksom bondens såkorn i jorda vente på sola
Æ slang mine røtter om dine føtter
Vi trengte oss opp mot det blå for å sjå
For å lev, for å lev, for å lev
(Ref.)
Jordens salt, det ska alltid vær vi
Også i natt, når alt e forbi
Vi levde den sommer som alltid flommer
Når vårsug og vårsaft har tømt sine lommer
Brusende, blomstrende, særlig du, særlig du
Men vår kjærlighet stengte oss inn i eit bur
En vag sjalusi bak vår sang lå på lur
Glad i dæ, glad i dæ, glad i dæ
Ref.
Solo
Ein høst alltid kjem, helst vil æ glem
Men også den ska når allting ska frem
Tåke og natt i hjertet grep fatt, vår lengsel fikk atter bestem
Så lånt æ den varmen æ fikk i ein klikk
Og tura og hora og drakk te du gikk
Knuste alt, knuste alt, knuste alt
Ref.